|
Bilturen til Airlie Beach
Airlie Beach, del 1: En laaaang nok biltur. Femten timer, 1200 kilometer. Og det hele foregikk i en bil fullstendig ribbet for støyisolasjon. Kan du kjenne lukten av svidde kanarifugler eller?
En laaaang nok biltur. Femten timer, 1200 kilometer. Og det hele foregikk i en bil fullstendig ribbet for støyisolasjon. Kan du kjenne lukten av svidde kanarifugler eller?
Airlie Beach har cirka 3000 innbyggere og nesten like mange backpackere. Virker det som… Airlie Beach og Whitsunday Islands var målet for meg og flatmate-Lene nå i vinterferien. Vi skulle ta dykkerlappen!
Det hele var temmelig på sparket. Vi fikset leiebil to dager før avreise og plass på dykkerskole dagen i forveien. Legesjekken ble også unnagjort i siste liten. Men det gikk bra!
Dag 1, Brisbane - Rockhampton
Etter å ha tatt imot den nye flatmaten vår, Guro, klokka seks på morgenen, dro vi avsted for å spore opp leiebilen vår. Det viste seg til slutt at den var i Logan, omtrent tyve togstasjoner hjemmefra. Toget vårt stoppet på alle de tyve stasjonene...
Fra Brisbane til Airlie er det ca. 1200 kilometer, altså en god 15-timers kjøretur. Langt nok!
Kjøreturen foreløp uten dramatikk av noe særlig slag. Bortsett fra at vi må ha kjørt gjennom et ormehull eller noe annet som kun kan forståes gjennom kvantemekaniske utregninger. For plutselig var vi 50 kilometer fra Motorway 1 (som vi skulle ha vært på), i Bundaberg. Jeg har fremdeles ikke helt forstått hvordan det skjedde! Men Lene, Navigatør av Ypperste Klasse, sov den delen av turen, så det var ikke bare min feil! 
Vi fikk oss jo i alle fall en kjøretur gjennom sukkerbeltet. Langs veien til Bundaberg dyrkes det sukkerrør så det holder. Det er i det hele tatt veldig vakkert landskap der, men ikke helt australsk, på en måte! Sukkerbøndene i området har sin egen lille jernbane for å gjøre sukkerinnsamlingen litt lettere. Man merker den jernbanen godt, for den krysser veien opptil flere ganger per kilometer.
Når trafikkulykker skjer på australske veier er alkohol som regel årsaken. Når ikke Kong Alkohol har vært på ferde er det gjerne utmattelse og søvnmangel som har skylda. Queenslands trafikkmyndigheter vet å motarbeide sånt. Overalt hvor du kjører står det skilter som ”Take a break before it’s too late” eller ”Don’t sleep while driving”. Lene og jeg syntes det var veldig gode råd, så vi tok natta i Rockhampton.
Rockhampton ligger langs ei elv, 20-30 kilometer fra kysten. Eneste spennende med denne byen er den ligger i et av de tettest bekvegede områdene i verden. Rundt 2-3 millioner kveg bor innen 250 kilometer fra Rockhampton. I Rockhampton bor det for øvrig 60.000 mennesker.
Det merkes at Rockhampton er en kvegmetropol. Det finnes latterlig mange steakhouses der. Du får biff i alle mulige fasonger og størrelser. Lene og jeg spiste and i sweet-and-sour saus.
At det faktisk bor mennesker i Rockhampton virker som en absurd tanke når man er der. Vi gikk litt rundt i sentrum sånn i 22-tida på lørdagskvelden. Ikke et eneste menneske var å se! Det var faktisk mer øde enn i Mullan (Idaho - USA, befolkning: 700), bygda der jeg var utvekslingsstudent en gang for leeeenge siden!
Det er mulig at innbyggertallet på 60.000 inkluderer alle de som bare overnatter der på et av byens latterlig mange moteller. Jeg er ikke helt sikker, men bare langs hovedveien, tror jeg det lå mer enn 50 moteller. Og det er mye når vi snakker om ei strekning på snaue 3 kilometer!
Dag 2, Rockhampton – Airlie Beach
Etter en improvisert frokost langs elva, var det tid for å kjøre videre. Det var med lett hjerte at vi forlot Rockhampton.
Vi gjorde en stopp i Mackay underveis, bare for å få noe mat og hamstre godteri. Mackay skal visstnok ha en veldig fin strand, og vi ville selvfølgelig se den. Vel...
Det var lavvann da vi var der, serru... For å komme til vannkanten måtte vi ha gått i tre-fire kilometer utover det som så ut til å være ei endeløs sandslette. Og det hadde vært kjedelig om tidevannet hadde møtt oss på halvveien, kan man si...
(Etter litt research i Lonely Planet viser det seg at de ordentlig fine strendene ligger noen kilometer utenfor Mackay.)
Om mulig skjedde det enda mindre denne dagen enn dagen i forveien. Hele dagen kan oppsummeres i stikkordsform:
- Cruise i 125 km/t over laaaange sletter mens man holder utkikk etter fotobokser som forhåpentligvis ikke finnes
- En følelse av å ha bananer i hodet, forårsaket av Toyota Echos elendige støyisolasjon
- Slalåm mellom mer eller mindre flate kenguruer og wallabies
- Fremme i Airlie Beach
Posted by Marius Berg Askildsen
Go back to front page
|
