Så var altså dykketuren over. Men ikke moroa.

Vi sjekket inn på Airlie Waterfront Backpackers (AWB), for det var helt ok der. $55 for et twin-share rom (bad delte vi med to andre dobbeltrom).

Så var det fest!

Vi ble busset ut til Reefos der hele gjengen fra dykkebåten var samlet for å konsumere alkohol. Det ble konsumert mye alkohol denne aftenen.

Dag 8

Lene var fast bestemt på å dra hjem fredag morgen. Det var ikke jeg! Jeg bestemte meg for å bli i Airlie noen dager til. Tross alt begynte ikke uni igjen før om to uker for min del. Så etter at Lene var dradd og den verste dagen derpå-følelsen hadde gitt seg, sjekket jeg ut av AWB og inn på Beeches, der flesteparten av dykkegjengen holdt til.

Jeg fikk seng i et rom med fem irske typer. Særskilt irriterende. Forteller mer senere…

Dette ble en veldig rolig og avslappet dag. Jeg tasset rundt i Airlie på egenhånd i et par timer (de andre i den nye omgangskretsen min var stort sett enda grønnere i trynet enn meg og trivdes derfor best i soveposen). Gikk innom en bruktbokhandel og fant to Donald-pocket, bare at de var på dansk. Men søren heller. Anders And duger lenge når man er i Australia.

Etter en liten frokost på stranda, gikk jeg tilbake til Beeches hvor jeg traff på Nick og Stephani og Fergal og Pat. De ville ha frokost. Vi lagde oss en genial frokost på grillene i the Lagoon, svømmebassengparken i Airlie. Fergal, som for øvrig er irsk, hadde et triks eller to i ermet, og fikset både bacon og eggebrødskiver og pølser.

Ellers skjedde det lite, hvilket var veldig deilig. Traff på Asgeir og Vegard, og utpå ettermiddagen inntok vi thairestauranten nede ved stranda. Etterpå dro vi på foredrag om Great Barrier Reef.

OUCH Volunteers er en frivillig organisasjon som jobber for å bevare det store revet (og alle andre rev rundtom). Nesten hver kveld holder de foredrag om revet, hva man finner der, hva man kan gjøre og ikke bør gjøre, og hvor truet revet er nå. Veldig interessant, særlig siden vi nettopp hadde vært der ute og sett det de pratet om.

Dagen endte med en øl eller to (blærk).

Dag 9

Som sagt endte jeg opp på rom med fem irske fyrer. Disse gutta var på tur med ett mål for øyet. Birds! De kom tilbake klokka tre på natta, og hadde hatt ei dårlig jakt. Det var for mange blokes i baren, og kvinnfolka som var der var visstnok av dårlig kvalitet. Jeg hadde lagt meg klokka ett, dødtrøtt som jeg var, og ble veldig irritert av at de satt og pratet om den dårlige jakta.

Etter en time ble de lei av å prate, og tok kvelden. Jeg ante fred og ingen fare. Men plutselig begynte han i senga ved siden av meg å snorke. Høyt. Veldig høyt. Veldig irriterende.

Jeg sov tre-fire timer den natta, inkludert de to-tre timene jeg sov før jegerne vendte tilbake.

Vi skulle på seiltur denne dagen. Asgeir og Vegard og jeg møttes utenfor Beeches klokka åtte. Det gjorde ikke resten av gjengen. Så da vi kom oss til marinaen var alle seilbåtene dradd. Dermed ble det nok en særs rolig dag. Ny BBQ-frokost á la Fergal. Mange timer på gressplenen i the Lagoon. Et bad eller to.

Selvfølgelig ble dette litt for rolig, så vi leide et par minikatamaraner og seilte rundt utpå bukta i en time. Det var bare Nick og jeg som kunne seile, så vi delte oss. Norge mot verden. Men Norge tapte stort.

Det var særdeles uheldige vindforhold denne dagen. I alle fall akkurat der jeg valgte å gjøre første vending. Vi gikk opp mot vinden, hadde ikke nok fart, traff et vindstille område, ble liggende å duppe i evigheter, hoppet i vannet og snudde båten bort fra vinden, ble liggende stille i enda flere evigheter, ble ledd ut av besetningen på en usedvanlig stor og gul katamaran, fikk vind i seilene og seilte som bare juling ever since.

Men det var moro.

Jeg fant ut at jeg skulle ta toget tilbake til Brisbane dagen etter og gikk og bestilte togbillett. AU$68 for en 19-timers togtur er da ikke så ille verst?! Det er riktignok studentpris, men det skulle da bare mangle at vi studenter, samfunnets fattige og vanskeligstilte, får 50% rabatt!

Dagen endte selvfølgelig i baren på Beeches med et hederlig antall halvlitere.

Dag 10/11

Siste dagen i Airlie gikk stort sett med til ingenting, som vanlig! Det var utrolig deilig å gjøre ingenting. Jeg ble liggende å lese Lonely Planet – Hong Kong og forsøkte å sole meg. Men naturen har tydeligvis en måte å sikre seg mot flashing av klorbleke overkropper. For i samme øyeblikk t-skjorta falt, falt også UV-indeksen. Skyer… Hrmmm…

Så etter nok en begivenhetsløs og veldig ok dag, var det tid for å komme seg på toget.

Jeg havnet ved siden av ei misfornøyd dame som tok veldig mye plass og fant ut at det ville bli 19 miserable timer dersom jeg ble sittende der. Så jeg fikk oppgradert til soverom. Det var veldig greit, men litt bekymringsfullt de første to minuttene. Jeg delte kupé med en biker-fyr. Hard motorsykkelkjører. Men han viste seg å være helt hyggelig og ufarlig.

De neste 18 timene tilbrakte jeg i kupéen, og så var turen over!